Min blogg

Historiene om oss enkeltmennesker har blitt lengre og lengre, men jeg stiller et stort spørsmålstegn ved innholdet i alle disse historiene.

Ja – vi har blitt flinkere til å avverge tidlig død og vi har blitt flinkere til å holde mennesker i live lenger, men vi har ikke blitt flinkere til å avverge sykdom blant voksne og særlig eldre. Når vi klapper oss selv på skulderen over økt gjennomsnittlig levealder, må vi ikke glemme livskvaliteten!

Med medisinsk behandling kan vi ofte forlenge livet, men er det egentlig det vi vil? Når vi sier at vi vil leve til vi blir 80, 90 eller 100år gamle, så tror jeg det er fordi vi ser for oss et godt liv der vi kan fortsette å gjøre de tingene som gjør oss lykkelige. Det dreier seg ikke om å bli gammel for statistikkens eller tallets skyld.

Alle skal vi dø en gang, men gjennom erfaring fra ti-tusenvis av pasientkonsultasjoner tror jeg ikke det er selve døden som skremmer oss. Jeg tror vi er redde for fravær av det livet som tidligere har gjort oss lykkelige. Dette gjelder like fullt en hemmende rygg, et kne eller en hofte, som alvorlig livstruende sykdom. Vi vil fortsette å spille tennis, kjenne på spenningen av å slå naboen i en forrykende match, eller skrive ned golfhandicapet etter en praktrunde golf i flotte naturomgivelser. Vi vil fortsette å spille fotball med barnebarna i hagen eller være ivrig tilskuer når barnebarnet scorer sitt første mål. Vi vil fortsette å nyte stillheten i fjellheimen når vi beveger oss gjennom landskapet til fots eller på ski i pakt med naturen. Vi vil fortsette å kjenne vinden stryke gjennom håret og kjenne vannspruten slå i mot når vi seiler på sjøen. Vi vil fortsette å reise til nye reisemål, ta inn over oss nye sanseinntrykk og utforske nye muligheter. Vi vil fortsette å stelle i hagen hjemme, nyte duften og synet av blomster i all sin prakt og høste av egendyrkede frukter, grønnsaker og bær. Vi vil fortsette å nyte gode måltider i hyggelige og humørfylte sosiale lag. Vi vil fortsatt være en ressurs for familie, venner og samfunnet for øvrig. Det er slike ting vi kaller å leve, det er slike ting som utgjør innholdet i historiene.

Om du leser en god spenningsroman eller en kjærlighetsroman vil du ganske sikkert være spent på hvordan det hele ender. Du er spent fordi du har satt deg inn i karakterene og levd deg inn i handlingen. Hva tror du slutten i boka hadde betydd for deg om kun leste slutten og ikke hadde blitt kjent med karakterene eller handlingen? Det er alle sidene før det siste kapittelet som gjør at det siste kapittelet er verdt å lese. Kan du se parallellen til livet ditt?

La meg inspirere deg til å ta gode valg mot et helsebringende og godt liv på kroppens premisser! Motta mitt nyhetsbrev.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s